Praksis: Hvordan kan leseforståelse økes gjennom bruk av digitale tekster?

Bruken av IKT er i dag et utbredt undervisningssupplement i norsk skole. Også ved siden av skolen, er tilgangen til digitale hjelpemidler stor gjennom både PC, mobiltelefon eller nettbrett. Det er derfor selvforklarende at mange barn lettere blir engasjerte og motiverte til skolearbeid ved riktig bruk. Digitale tekster er sammensatte tekster hvor elevene både kan få presentert lyd, bilde, video og bokstaver, og disse kan både være konstante og dynamiske. For læreren blir utfordringen å heve leseforståelsen på en effektfull måte, uten at elevene misbruker teknologien.  Skolen har forandret seg fundamentalt med tanke på den digitale tankegangen, og jeg er sikker på at flere av studentene i praksis fikk seg noen overraskelser da de observerte endringene.

I Drammensskolen har jeg observert en klasse som disponerer iPad’er, mens de aller fleste har datamaskiner tilgjengelig. Fordelen med iPad er den enkle sammenhengen mellom det visuelle og den fysiske berøringsnavigeringen, som gjør det enkelt å skrive ned bokstaver eller for eksempel å gruppere ord eller avbildninger. Leseforståelsen er som kjent sterkt korrelert med ordforrådet, og dette kan trenes gjennom både gruppeplasseringer og nedskriving av ord. Samtidig er det en innovativ og barnevennlig teknologi, som selv elever på første trinn allerede er kjent med hjemmefra.  Generelt sett er allikevel skriving mer anbefalt på vanlige tastaturer på PC’er, da berøringsskjermer ikke deler av de enkelte bokstavområdene.  Fordelen med tastaturet er naturligvis at stavingen får større oppmerksomhet, da utformingen av bokstavene skjer automatisk. Forskerne er uenige på dette området, da for eksempel enkelte mener fokus på håndskrift bør skje etter at elevene lærer å stave med tastatur. Trageton bedyrer viktigheten av at skriveutviklingen går raskere på PC - han mener skriftstadiene er færre og mer effektive.  Andre fordeler er en mer estetisk, enklere og fleksibel skriftproduksjon, som igjen gjør bokstavene i trykte bøker lettere gjenkjennelig.  Rent innlæringsmessig anbefaler han også vilkårlig tasting av bokstavrekker uten mellomrom, da dette kan fungere godt som oppgaver der elevene senere skal finne frem til spesifikke bokstaver. Utlukingen av bokstavene kan både foregå på en utskrift av bokstavrekkene, eller ved digital farging direkte på datamaskinen. Enkelte forskere vil fortsatt påpeke viktigheten av innlæring av en bokstav i uka med handskrift, men at bokstavrekkemetoden er effektiv er det vanskelig å argumentere mot.

Leseforståelsen er noe dypere og mer avansert enn avkoding av grafemer. Dette innebærer at eleven selv forsøker å finne frem til hva forfatteren mener med teksten, og at det oppstår en samhandling. Dette er noe av innholdet i begrepet ”literacy”, som i all hovedsak innebefatter lesekyndighet; elevene skal overføre det de leser videre i læringen, vurdere og bruke kunnskapene. For å kunne gjøre dette, er leserens forkunnskaper og kontekst viktige faktorer - IKT fungerer godt til å aktivere tidlige kunnskaper, da visualisering og søk gjøres svært raskt. Kontekst er essensielt i forhold til læringsmiljøet, og vi så flere eksempler på et lesevennlig miljø i praksis.

 I praksis fikk vi også se elevene bruke verktøyet AskiRaski, som fokuserer på lesing av enkeltord. Dette er et innholdsrikt system som kan øke ordforrådet betraktelig. Liknende verktøy kunne også presenteres i plenum på det elektroniske undervisningsverktøyet SmartBoard. De fleste klasserom er utstyrt med dette, som igjen har revolusjonert tavleundervisningen. Dette er en utmerket arena for kobling av ord og ordbilder, da de projekterte elementene også kan flyttes på og grupperes med hendene. Lyd kan også avspilles for elevene, slik at lytteaktiviteter som innlytting av stavelser, hemmelige lyder eller andre språkleker kan utføres.

Utnyttes de digitale verktøyene maksimalt innenfor leseforståelsen i dag, eller ar vi bare sett begynnelsen?

Kilder:

Løvland, Anne (2007): På mange måtar - samansette tekstar i skole. Fagbokforlaget (Landslaget for norskundervisning)

Trageton, Arne (2009): Skriv på PC  -  Lær å lese!. Pedlex Norsk Skoleinformasjon

Praksis: Hva er årsaken til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

Vi erfarer i praksis at lærerhverdagen preges av både gode og dårlige dager. Noen ganger har elevene stort læringsutbytte, mens lærer føler alt går på skinner. Likeledes vil lærer ofte føle seg utilstrekkelig og knapp om skoledagen går dårlig. Så hva er det egentlig som styrer dette? Er det elevenes eller lærerens uforutsigbarhet og skiftende mentale tilstand som danner grunnlaget, eller spiller andre faktorer inn? Vi har observert mye, og definitivt merket oss timer der suksessen eller feilaktigheten helt klart kan bunne ut i andre forhold. I tillegg til selve undervisningen, må forberedelsene og etterarbeidet utføres på riktig måte!

Før hver eneste undervisningstime, produserer vi og sender didaktiske planer til praksislærer. Dette er et essensielt, krevende, men likevel kvalitetssikrende verktøy å bruke. Planene danner grunnlaget for et slags manus til timene, og vurderingsfaktorer både for og av læring skal inkluderes.  Jeg kan allerede nå bedyre viktigheten av forberedelse høyt, da min undervisning fungerer langt bedre om hjemmeleksen er gjort. I didaktiske planer forsøker man også å forhåndseliminere potensielle utfordringer, både med tanke på enkeltelevsforhold og faglig innhold. Andre viktige forberedelser er klargjøringen av klasserommet, og det er spesielt viktig å merke seg at projektorer fortsatt bruker tid på å slå seg på, og at elever kan se absolutt alle uregelmessige detaljer. Som et siste tips, er det hensiktsmessig å visualisere skoledagen ved å skrive den ned trinn for trinn på tavle eller flippover; dette klargjør elevene psykisk i forhold til eventuelle lange økter, spesielle aktiviteter eller hvor lenge de skal jobbe mellom frikminuttene. De dagene vi har manglet det siste, er mye av uroen relatert til uklarheter rundt oppbyggingen av dagen.

Når timen starter, er det umiddelbare grep man kan ta for å sikre undervisningen. På vår praksisskole håndhilser alle elevene på læreren om morgenen, etter å ha hjulpet dem med avkledning eller utpakking i gangen. Dette resulterer i at elevene når den ønskede mentale tilstanden fortere; timen vil fungere langt bedre om elevene er tilstede på flere måter! Vi har etter hvert funnet ut at det ikke finnes noen hensikt med å forby absolutt all kommunisering når elevene skal sette seg ned på morgenen. Det er i prinsippet bedre at de får gitt hverandre viktige beskjeder eller ønskede tilbakemeldinger først, enn at de skal hviske dette underveis i timene - i tillegg skaper det en hyggelig atmosfære for læring. Erfaringsmessig bør allikevel roen senke seg helt i det timen starter.

Gode beskjeder er essensielt i skolehverdagen. Dette forenkler lærers jobb, og elevene slipper å føle seg usikre. I tillegg effektiviserer dette rutinene, overgangene og arbeidsmetodene, og klargjør rammene for hva som er lov og ikke. Beskjeder bør fremføres med tale, men også med riktig bruk av kroppsspråk. En tydelig sint lærer klarer ikke å gi en troverdig hyggelig beskjed, mens en lattermild eller smilende lærer kan få varierende utbytte av irettesettelse eller skjenn. En god lærer bør heller ikke være nødt til å skjenne for mye, da det i all hovedsak kan være et resultat av for dårlige rutiner. 

Etterarbeidet er en svært god kilde til refleksjon, egenvurdering og videreutvikling av undervisningen. I praksis snakker vi alltid om hvordan dagene går, og som oftest resulterer dette i bedre kvalitet på neste undervisningsøkt. Etter vår erfaring er lekseretting en viktig del av etterarbeidet, men på småskolen er elevenes progresjon og nivåplassering av minst like stor interesse som simpel irettesetting. Effekten av dette er ofte en høyere motivert lærer, som igjen kan sikre motivasjonen i undervisningen. Vi har testet ut og sett helt forskjellige reaksjoner på hvordan vi gir tilbakemelding på leksene, og ren påpeking av feil gir logisk nok en dårligere effekt enn rettledning og positivt vinklet respons.

Bergkastet, I., Dahl, L., Hansen, K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Universitetsforlaget

Praksis: Hvordan tilrettelegge for læring?

Denne problemstillingen er kanskje den mest dynamiske og mest krevende oppgaven en lærer har.  Fasitsvaret er ikke der, og nøye planlegging og variasjon i undervisningen virker helt klart som de viktigste faktorene. Jeg skal nå spole litt tilbake i praksisen, og gjøre rede for mine opplevelser innenfor tilretteleggingen av læring.

Man merker fort om et bygg brukes som barneskole. Det henger plakater med læresetninger, overordnede mål og ordensregler i stort sett hvert eneste fellesrom, og det er heller ikke ulikt i klasserommene.  Tilsynelatende er de fleste undervisningsrommene utstyrt med klassisk grønn tavle, alfabetet henger på veggen i flere skriftformer, og grunntallene er representert på en eller annen måte. Den mest essensielle tilleggsfaktoren i dag er sannsynligvis den elektroniske tavla. SmartBoard-teknologien har ifølge praksislærer revolusjonert måten å undervise på, og med en digital tavle kommer mange fordeler: Mulighetene for pedagogiske abstrakter og halvkonkreter økes, sammenhengen og forståelsen av fagstoff ivaretas i større grad, det er langt enklere å presentere teori eller videoer og ikke minst sikrer teknologien oppmerksomheten i større grad. Læreren underviser allikevel mennesker, og det er viktig å ikke overdrive bruken heller.  

I plenum er bruken av enkle konkreter svært utbredt, spesielt når det gjelder regning. Enkle byggeklosser, slik som 10’er-staver som kan deles opp i ener-klosser, er et godt eksempel. Samtidig finnes det perlekjeder, tallinjer og telleapparater, som enkelt bidrar til elevenes læring innenfor den grunnleggende ferdigheten å regne.  Ved individuell undervisning kan læreren også tilrettelegge ved bruken av konkreter, men også disse må tilpasses elevenes behov og faglig nivå. Et eksempel er å bruke terninger, hvor tallene går fra 1-6, 1-12 eller 1-18. Elevene kan her gjøre den samme aktiviteten men på ulike nivåer, hvor de får utfordringene de trenger. Det trengs kontinuerlig nye mål, slik at kompetansen videreutvikles.  Av praktiske årsaker bør veiledet undervisning også gjøres i grupper; veiledet lesing har fungert svært godt under praksis, og kan fungere og gi synergieffekt i andre fag også. Sliter for eksempel en gruppe elever med det samme, kan det være hensiktsmessig å inkludere disse i en åpen dialog ved samme pult.  Ved hver pult er det dessuten pålimt alfabetet med store bokstaver og stavskrift, slik at de ved individuelt arbeid og gruppeoppgaver lett kan sjekke bokstavutformingen.  

Målstyrt læring har vi sett mye av under praksis - hver mandag presenteres ukens læringsmål i fagene, som igjen ofte gjentas i timene. I tillegg skal elevene vurdere sin egen måloppnåelse ved ukeslutt,. Hver uke er det for eksempel nye diktatord og engelske gloser, og erfaringsmessig gir diktatene ved ukeslutt svært gode resultater - mange har høy score, og feilene som gjøres er ofte utviklings- og talemålsfeil og ikke slurv. Flere elever i klassen staver slik de uttaler ordene, og mange er litt vågale og satser på at stavingen er rett. Svært vanskelige ord hvor stavingen ikke er talemålsnær, slik som ”det”, hv/kj/sj-ord og diftongbruk er som regel hengt opp i klassen, slik at læringen av disse skjer kontinuerlig over lengre tid. Den hovedsakelige hensikten med testene er vurdering for å fremme læring, hvor læringsperspektivet er langsiktig.

Hjemmeleksene til elevene krever selvstendighet og kompetanse, og her er det mange faktorer som spiller inn. Læreren tilrettelegger faktisk indirekte ved relasjoner, både til elevene selv, og gjennom gode foreldreforhold. De foresattes engasjement er helt essensielt for elevens læring, men her ligger mye også utenfor lærerens makt. Et spørsmål kan derfor være hvordan lærere kan sikre god læring i vanskelige hjemmesituasjoner, men dette er foreløpig et stykke ut i pensum.  Det er viktig å kvalitetssikre leksene, og ofte repeteres praksislærer innholdet før dagens slutt.

Vi har observert mange forskjellige måter å tilrettelegge på, og det fokuseres i dag mye på sosiale ferdigheter. Lærer tilrettelegger for dette gjennom aktiv konflikthåndtering, har ukentlig undervisning i sosiale ferdighet og det henger forslag til hvordan elevene selv kan håndtere vanskeligheter. Konflikter er vanskelige, hvordan ville du som lærer sikret en best mulig læring innenfor dette? Dette har vært svært vanskelig i praksis!

Kilder:

Postholm, Haug, Munthe og Krumsvik (2011) Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Høyskoleforlaget

Bergkastet, I., Dahl, L., Hansen, K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Universitetsforlaget

Praksis: Hvordan variere undervisningen?

Etter første uke i vårpraksis, har vi sett mange eksempler på hvordan undervisning kan varieres. En vellykket klasse trenger mer enn bare tavleundervisning, og vi har erfart at elevenes evner til selvdisiplin og samarbeid er av stor betydning.

Plenumsundervisningen kan være mer allsidig enn hva vi trodde på forhånd, og jeg skal nå gjøre rede for hvordan praksislærer organiserer dette. Først og fremst er innføringen av det digitale verktøyet SmartBoard helt essensielt i dagens undervisning. Vi har sett svært lite bruk av kritt- eller tusjtavle denne uka, og det meste kan erstattes av den elektroniske versjonen. Her kan for eksempel lærer skrive bokstaver, tegne, supplere innholdet i lærebøkene, eller vise internettinnhold. Praksislærer er også en flittig bruk av konkreter i matematikkundervisningen; Centikuber, byggeklosser, og perlekjeder kan være vel så pedagogiske som ren tavleregning, og kan forenkle læringsprosessen for elevene.  Ikke minst kan det være lettfattelig for både sterke og svake elever. Elevene selv fikk også komme opp foran klassen med læreren i flere sammenhenger. Ifølge praksislærer er dette hensiktsmessig for å sikre oppmerksomheten fra publikum, særlig om den som presenterer har mange venner blant dem.

Individuelt arbeid er også en god læringsmåte. De fem grunnleggende ferdighetene kan trenes på egenhånd av de fleste elevene, men lærer må være oppfinnsom ved tilretteleggingen.  Elevene har fått utdelt tallinjer, alfabetet er teipet på både pultene og rundt om i klasserommet, og læreren må sikre arbeidsro. Et viktig moment er at lærere selv må ha lav stemme når de hjelper elevene, slik at ingen forstyrres.

En annen undervisningsmetode er varierende gruppearbeid. Dette brukes svært mye i praksisklassen, og tilpasses organiseringen på elevpultene, størrelsen på grupper, hva slags verktøy som brukes eller om arbeidet gjøres ute eller inne. Erfaringsmessig er grupper på flere enn to den tryggeste måte å unngå konflikter på, mens en jevn arbeidsmengde sikres i større grad om elevene jobber og to og to. Selve arbeidsmetodene er også enkle å variere; mye godt arbeid ble gjort ved skriveoppgaver, men elevene kan også undervise hverandre. Dette gir et godt innblikk i hvordan elevene selv ligger an, samtidig som oppmerksomheten kan skjerpes ved at ikke bare lærer snakker. Allikevel er det hensiktsmessig at lærer sikrer og opprettholder et seriøst og lærerikt undervisningsmiljø. Lesing er som kjent en av de grunnleggende ferdighetene i LK06, og dette kan organiseres i grupper.  Elevene kan lese en helt tekst høyt, de kan lese annenhver setning eller større avsnitt alene. Deretter kan elevene svare på tilhørende spørsmål alene eller felles i gruppa, eller spørre hverandre. Dette er krevende på småskolen, men med oppsyn av voksne kan det fungere godt.   Bruk av IKT i form av datamaskin eller SmartBoard, dekker både de grunnleggende ferdighetene og skaper motiverte elever. Mulighetene er tusenvis, og vi har sett flere ulike eksempler. Ved stasjonsarbeid brukes ofte PC til å sende mail, spille pedagogiske spill eller til å skrive. Et SmartBoard-system kan brukes i de fleste fag, enten til bokstavforming, tegning eller for eksempel til matematikk- og RLE-oppgaver.  

Det er helt klart at undervisningen kan varieres i stor grad, men dette krever en del planlegging, konsistent bruk og ikke minst en kontinuerlig utviklingsprosess fra lærerens side. Skolen har forandret seg mye på få tiår, og den digitale hverdagen har nådd skoleverket i for fullt, og skaper rom for variasjon. Vår praksisskole har klart å integrere disse verktøyene, men generelt er elevenes og spesielt lærernes digitale kompetanse en utfordring. I lys av at ulike skoler har forskjellige ressursmengder, hva må derfor gjøres for at denne kompetansen sikres?

Praksisforventninger

Etter å både ha vært i observasjonspraksis og høstpraksis, er jeg veldig spent på hvor hvordan vårpraksisen går. Jeg har store forventninger, da perioden er ganske lang =) Blir ikke minst hyggelig å se ungene igjen, da jeg følte jeg fikk god kontakt med mange av dem. Selve undervisningen ønsker jeg å utføre enda bedre enn sist, og med gode råd fra praksislærer tror jeg det går fint. Jeg har en del erfaring fra før, men det blir spennende å knytte alt pensumet til undervisning og observasjon. Det gikk svært bra på Åskollen skole sist, og skolen er kjent for sitt IKT- og leseopplegg. Dette fikk vi mye innsikt i, og vi fikk beskjed på forhånd om hvilke hovedprosjekter som var på agedaen for hele skolen.

Visst er det mye arbeid med praksis, men samtidig er det ganske annerledes fra å sitte på skolenbenken. Jeg øsnker alle en god praksis, og jeg forventer mange gode opplevelser!

Muntlighet i skolen!

Foreleser gav oss her et godt innblikk i skolens bruk av muntlighet. Dette er som kjent en av de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal lære, og det er interessant å lære om utviklingen. Elevenes krav til muntlighet er en kontinuerlig prosess gjennom hele skolengangen, og jeg synes spesielt disse hovedpunktene er verdt å nevne:

- Det er relativt lite prosjektfremføringer på barne skolen i dag, og høytlesningen bør være en inngang til flere fremføringer
- På ungdomsskolen skal mere presenteres, men det er svært lite undervisning i hvordan dette skal gjøres. Innholdet vurderes, ikke minst i forhold til om elevene har lært seg stoffet, mens kvaliteten på lærernes vurderinger i mine øyne stiger om også tilskuernes læringsutbytte tas med i beregningen

Studentene gjennomgikk det gamle verket "Skikk og bruk", og sammenliknet det med hvordan dagens normer og regler (spesielt da i forhold til muntlig atferd) karakteriseres. Her har utviklingen vært stor!

Et spennede tema å jobbe med, ikke minst i forhold til hvilke didaktiske forhold jeg en gang skal uttøve på mine elever!

Videre lese- og skriveopplæring

Dette emnet er fortsatt morsomt å jobbe med. Ettersom jeg har jobbet en del med dette i første klasse tidligere, synes jeg teoriene og de hovedsakelige metodene er relevante, virkelighetsnære og oversiktlige. Jeg har forstått at lesing på lik linje med skriving er delt inn i stadier, uavhengig av om stadiene nås på samme tidspunkt. Vi har akkurat levert et arbeidskrav med hovedfokus på begynneropplæring i skriftspråkutviklingen, og jeg er stort av innholdet i det ukes lange opplegget jeg har skissert og diskutert. Jeg gleder meg til å jobbe mer med dette, og ikke minst få prøvd det ut i praksis - vi skal snart tilbake til 2. klassen gruppa mi er hos, og det blir spennende å se hvordan metodene avanseres i forhold til progresjonen innenfor lese- og skriveopplæring!