Praksis: Hvordan variere undervisningen?

Etter første uke i vårpraksis, har vi sett mange eksempler på hvordan undervisning kan varieres. En vellykket klasse trenger mer enn bare tavleundervisning, og vi har erfart at elevenes evner til selvdisiplin og samarbeid er av stor betydning.

Plenumsundervisningen kan være mer allsidig enn hva vi trodde på forhånd, og jeg skal nå gjøre rede for hvordan praksislærer organiserer dette. Først og fremst er innføringen av det digitale verktøyet SmartBoard helt essensielt i dagens undervisning. Vi har sett svært lite bruk av kritt- eller tusjtavle denne uka, og det meste kan erstattes av den elektroniske versjonen. Her kan for eksempel lærer skrive bokstaver, tegne, supplere innholdet i lærebøkene, eller vise internettinnhold. Praksislærer er også en flittig bruk av konkreter i matematikkundervisningen; Centikuber, byggeklosser, og perlekjeder kan være vel så pedagogiske som ren tavleregning, og kan forenkle læringsprosessen for elevene.  Ikke minst kan det være lettfattelig for både sterke og svake elever. Elevene selv fikk også komme opp foran klassen med læreren i flere sammenhenger. Ifølge praksislærer er dette hensiktsmessig for å sikre oppmerksomheten fra publikum, særlig om den som presenterer har mange venner blant dem.

Individuelt arbeid er også en god læringsmåte. De fem grunnleggende ferdighetene kan trenes på egenhånd av de fleste elevene, men lærer må være oppfinnsom ved tilretteleggingen.  Elevene har fått utdelt tallinjer, alfabetet er teipet på både pultene og rundt om i klasserommet, og læreren må sikre arbeidsro. Et viktig moment er at lærere selv må ha lav stemme når de hjelper elevene, slik at ingen forstyrres.

En annen undervisningsmetode er varierende gruppearbeid. Dette brukes svært mye i praksisklassen, og tilpasses organiseringen på elevpultene, størrelsen på grupper, hva slags verktøy som brukes eller om arbeidet gjøres ute eller inne. Erfaringsmessig er grupper på flere enn to den tryggeste måte å unngå konflikter på, mens en jevn arbeidsmengde sikres i større grad om elevene jobber og to og to. Selve arbeidsmetodene er også enkle å variere; mye godt arbeid ble gjort ved skriveoppgaver, men elevene kan også undervise hverandre. Dette gir et godt innblikk i hvordan elevene selv ligger an, samtidig som oppmerksomheten kan skjerpes ved at ikke bare lærer snakker. Allikevel er det hensiktsmessig at lærer sikrer og opprettholder et seriøst og lærerikt undervisningsmiljø. Lesing er som kjent en av de grunnleggende ferdighetene i LK06, og dette kan organiseres i grupper.  Elevene kan lese en helt tekst høyt, de kan lese annenhver setning eller større avsnitt alene. Deretter kan elevene svare på tilhørende spørsmål alene eller felles i gruppa, eller spørre hverandre. Dette er krevende på småskolen, men med oppsyn av voksne kan det fungere godt.   Bruk av IKT i form av datamaskin eller SmartBoard, dekker både de grunnleggende ferdighetene og skaper motiverte elever. Mulighetene er tusenvis, og vi har sett flere ulike eksempler. Ved stasjonsarbeid brukes ofte PC til å sende mail, spille pedagogiske spill eller til å skrive. Et SmartBoard-system kan brukes i de fleste fag, enten til bokstavforming, tegning eller for eksempel til matematikk- og RLE-oppgaver.  

Det er helt klart at undervisningen kan varieres i stor grad, men dette krever en del planlegging, konsistent bruk og ikke minst en kontinuerlig utviklingsprosess fra lærerens side. Skolen har forandret seg mye på få tiår, og den digitale hverdagen har nådd skoleverket i for fullt, og skaper rom for variasjon. Vår praksisskole har klart å integrere disse verktøyene, men generelt er elevenes og spesielt lærernes digitale kompetanse en utfordring. I lys av at ulike skoler har forskjellige ressursmengder, hva må derfor gjøres for at denne kompetansen sikres?