Praksis: Hvordan kan leseforståelse økes gjennom bruk av digitale tekster?

Bruken av IKT er i dag et utbredt undervisningssupplement i norsk skole. Også ved siden av skolen, er tilgangen til digitale hjelpemidler stor gjennom både PC, mobiltelefon eller nettbrett. Det er derfor selvforklarende at mange barn lettere blir engasjerte og motiverte til skolearbeid ved riktig bruk. Digitale tekster er sammensatte tekster hvor elevene både kan få presentert lyd, bilde, video og bokstaver, og disse kan både være konstante og dynamiske. For læreren blir utfordringen å heve leseforståelsen på en effektfull måte, uten at elevene misbruker teknologien.  Skolen har forandret seg fundamentalt med tanke på den digitale tankegangen, og jeg er sikker på at flere av studentene i praksis fikk seg noen overraskelser da de observerte endringene.

I Drammensskolen har jeg observert en klasse som disponerer iPad’er, mens de aller fleste har datamaskiner tilgjengelig. Fordelen med iPad er den enkle sammenhengen mellom det visuelle og den fysiske berøringsnavigeringen, som gjør det enkelt å skrive ned bokstaver eller for eksempel å gruppere ord eller avbildninger. Leseforståelsen er som kjent sterkt korrelert med ordforrådet, og dette kan trenes gjennom både gruppeplasseringer og nedskriving av ord. Samtidig er det en innovativ og barnevennlig teknologi, som selv elever på første trinn allerede er kjent med hjemmefra.  Generelt sett er allikevel skriving mer anbefalt på vanlige tastaturer på PC’er, da berøringsskjermer ikke deler av de enkelte bokstavområdene.  Fordelen med tastaturet er naturligvis at stavingen får større oppmerksomhet, da utformingen av bokstavene skjer automatisk. Forskerne er uenige på dette området, da for eksempel enkelte mener fokus på håndskrift bør skje etter at elevene lærer å stave med tastatur. Trageton bedyrer viktigheten av at skriveutviklingen går raskere på PC - han mener skriftstadiene er færre og mer effektive.  Andre fordeler er en mer estetisk, enklere og fleksibel skriftproduksjon, som igjen gjør bokstavene i trykte bøker lettere gjenkjennelig.  Rent innlæringsmessig anbefaler han også vilkårlig tasting av bokstavrekker uten mellomrom, da dette kan fungere godt som oppgaver der elevene senere skal finne frem til spesifikke bokstaver. Utlukingen av bokstavene kan både foregå på en utskrift av bokstavrekkene, eller ved digital farging direkte på datamaskinen. Enkelte forskere vil fortsatt påpeke viktigheten av innlæring av en bokstav i uka med handskrift, men at bokstavrekkemetoden er effektiv er det vanskelig å argumentere mot.

Leseforståelsen er noe dypere og mer avansert enn avkoding av grafemer. Dette innebærer at eleven selv forsøker å finne frem til hva forfatteren mener med teksten, og at det oppstår en samhandling. Dette er noe av innholdet i begrepet ”literacy”, som i all hovedsak innebefatter lesekyndighet; elevene skal overføre det de leser videre i læringen, vurdere og bruke kunnskapene. For å kunne gjøre dette, er leserens forkunnskaper og kontekst viktige faktorer - IKT fungerer godt til å aktivere tidlige kunnskaper, da visualisering og søk gjøres svært raskt. Kontekst er essensielt i forhold til læringsmiljøet, og vi så flere eksempler på et lesevennlig miljø i praksis.

 I praksis fikk vi også se elevene bruke verktøyet AskiRaski, som fokuserer på lesing av enkeltord. Dette er et innholdsrikt system som kan øke ordforrådet betraktelig. Liknende verktøy kunne også presenteres i plenum på det elektroniske undervisningsverktøyet SmartBoard. De fleste klasserom er utstyrt med dette, som igjen har revolusjonert tavleundervisningen. Dette er en utmerket arena for kobling av ord og ordbilder, da de projekterte elementene også kan flyttes på og grupperes med hendene. Lyd kan også avspilles for elevene, slik at lytteaktiviteter som innlytting av stavelser, hemmelige lyder eller andre språkleker kan utføres.

Utnyttes de digitale verktøyene maksimalt innenfor leseforståelsen i dag, eller ar vi bare sett begynnelsen?

Kilder:

Løvland, Anne (2007): På mange måtar - samansette tekstar i skole. Fagbokforlaget (Landslaget for norskundervisning)

Trageton, Arne (2009): Skriv på PC  -  Lær å lese!. Pedlex Norsk Skoleinformasjon