Vi har jobbet en stund med hvordan det undervises i lesing og skriving på barnetrinnet, og gjennom praksisen har vi fått mange erfaringer. Det er interessant hvordan lesingen skjer, ved at elevene avkoder et ord og tillegger det mening. Jeg forstår nå at dette er en lang prosess, som hele tiden må videreutvikles gjennom lesing og atter lesing. Samtidig er det hvert å merke seg hvor stor forskjell det er på mestringsnivåene hos de ulike elevene, og hvordan opplæringen blir tilpasset av lærer. Vi har fått kjennskap til blant annet lesekort og kartleggingsverktøy for leseferdigheter, i tillegg til å ha observert veiledet lesing.
Bokstavene læres fra en tidlig alder, og mange har allerede kjennskap til dem før de begynner skolegangen. Elevene i praksis kunne skrive lange tekster, og selv med mange estetiske mangler, ga de mye mening. Det er er forsåvidt svært nyttig å få et innblikk i hvordan først bokstavene læres, hvordan de så settes sammen til ord, hvordan ordene danner setninger, og hvordan de igjen er grunnlag for lengre tekster.
Et spennende emne jeg absolutt kunne tenke meg å fordype meg i. Jeg tror at teknikkene vi skal lære er relevante ikke bare på barneskolen, men også senere i grunnskolen.
torsdag 22. november 2012
torsdag 27. september 2012
Refleksjonsinnlegg - Grammatikk
Grammatiske termer og snurrepriperier!
Lenge siden videregående nå, kjenner jeg! Alle disse rare presensgreiene gikk allikevel ganske greit å lære seg igjen. Innlevering i grammatikk var noe vanskelig, med både passive og aktive former i tillegg til verbets tider, og jeg måtte lete litt for å forstå alt. Frasene vil jeg nok organisere i et kart/skjema neste gang jeg analyserer de, da jeg jeg kun skrev analysen som en tekst denne gangen.
I forhold til eksamen synes jeg det fungerte godt med et arbeidskrav av denne arten - man blir på en måte "dyttet på" litt, slik at læringen er mer effektiv. Pensummessig skjønner jeg ikke helt hvorfor kondisjonalisformene i verbbøyning er byttet ut med andre navnkombinasjoner av presens, preteritum osv., men selve stoffet forsto jeg.
"Grammatikken i bruk" er en god bok, men jeg brukte lang tid på å komme meg igjennom den. Underveis ble jeg tipset om andre bøker, men jeg holdt meg til denne.
Håper mange lærte masse!!
Lenge siden videregående nå, kjenner jeg! Alle disse rare presensgreiene gikk allikevel ganske greit å lære seg igjen. Innlevering i grammatikk var noe vanskelig, med både passive og aktive former i tillegg til verbets tider, og jeg måtte lete litt for å forstå alt. Frasene vil jeg nok organisere i et kart/skjema neste gang jeg analyserer de, da jeg jeg kun skrev analysen som en tekst denne gangen.
I forhold til eksamen synes jeg det fungerte godt med et arbeidskrav av denne arten - man blir på en måte "dyttet på" litt, slik at læringen er mer effektiv. Pensummessig skjønner jeg ikke helt hvorfor kondisjonalisformene i verbbøyning er byttet ut med andre navnkombinasjoner av presens, preteritum osv., men selve stoffet forsto jeg.
"Grammatikken i bruk" er en god bok, men jeg brukte lang tid på å komme meg igjennom den. Underveis ble jeg tipset om andre bøker, men jeg holdt meg til denne.
Håper mange lærte masse!!
tirsdag 11. september 2012
Refleksjonsinnlegg om akademisk skriving
Tanker om akademisk skriving
Akademisk skriving er brukt mye i dag, og som student må dette brukes flittig i innleveringer/fagoppgaver. Jeg har fra tidligere en bachelorgrad i markedsføring fra Handelshøyskolen BI, og har i og for seg god kjennskap til emnet. Som tidligere student vil jeg naturligvis ha en fordel, da skrivingen på videregående skole på langt nær ikke hadde samme utformingskrav.
Kildehenvisning og generelle referanseregler bør følges etter punkt og prikke, og er en stor del av arbeidet i oppgaveskrivingen. Jeg har alltid vært opptatt av at denne delen utføres riktig, selv om jeg kontinuerlig kan forbedre meg i løpet av de neste årene.
Selve språket mitt vil testes hardt og nådeløst, noe jeg tidligere også erfarte på BI. Jeg har generelt gode norskkunnskaper, men vil alltid dra nytte av videreutvikling av både grammatiske, kvantitative og kvalitative forhold.
Jeg ønsker spesielt å bli bedre på språkføringen, i forhold til relevans og utnyttingen av ordforrådet. Jeg gleder meg til å lære mye om både meg selv og norskfaget, gjennom den akademiske skrivingen!
Akademisk skriving er brukt mye i dag, og som student må dette brukes flittig i innleveringer/fagoppgaver. Jeg har fra tidligere en bachelorgrad i markedsføring fra Handelshøyskolen BI, og har i og for seg god kjennskap til emnet. Som tidligere student vil jeg naturligvis ha en fordel, da skrivingen på videregående skole på langt nær ikke hadde samme utformingskrav.
Kildehenvisning og generelle referanseregler bør følges etter punkt og prikke, og er en stor del av arbeidet i oppgaveskrivingen. Jeg har alltid vært opptatt av at denne delen utføres riktig, selv om jeg kontinuerlig kan forbedre meg i løpet av de neste årene.
Selve språket mitt vil testes hardt og nådeløst, noe jeg tidligere også erfarte på BI. Jeg har generelt gode norskkunnskaper, men vil alltid dra nytte av videreutvikling av både grammatiske, kvantitative og kvalitative forhold.
Jeg ønsker spesielt å bli bedre på språkføringen, i forhold til relevans og utnyttingen av ordforrådet. Jeg gleder meg til å lære mye om både meg selv og norskfaget, gjennom den akademiske skrivingen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)